Sommeren 2018, da planteinteressen min virkelig startet for fullt, fikk jeg avleggere fra øst og vest. På denne tiden hadde jeg lite peiling på planter eller hva de trengte, så de plantene som overlevde denne perioden i mitt hjem, de er kommet for å bli. Sweedish Ivy (eller Plectranthus verticillatus, Swedish begonia, whorled plectranthus. Familie med Lamiaceae, genus Plectranthus. Til tross navnet "Ivy" (eføy) er den altså ikke i familie med eføy. Forvirrende, jeg vet).
Uansett, tilbake til sommeren 2018. Jeg fikk en stikling i hus, som var satt i litt jord som lå i en matboks:
På denne tiden hadde jeg heller aldri hørt om "drenering", og at det kan være lurt å sette de i en skål med hull i, for å ikke drukne de små røttene som holdt på å dannes. Dog tok det ikke lang tid før jeg lærte, og satte stiklingen i en terracotta:
Jeg satte den varmt og godt, og ventet spent, men det var et sørgelig syn. Eksperten (mamma) fortalte meg at dette var en villig plante, som ville reise seg igjen, og at håp absolutt ikke var ute. Hun bad meg sette den bort fra solen, være forsiktig med vanningen, og la tiden gå sin gang. Og sin gang gikk tiden. To år senere, og dette er planten nå:
Her får den pryde kjøkkenet mitt. I vårt gamle hus hang den på soverommet, der opplevde den ekstrem kulde, ekstrem tørke og ekstremt mørke. Denne planten må være den aller mest villige jeg har - den overlever alt! Se etter en Swedish Ivy på ditt hagesenter, og du vil ikke angre.
Det eneste du bør passe på når du har fått din villige plante i hus er; - ikke la den stå i direkte sol - ikke overvann den - tørk bladene for støv
Gled deg!